Fin påske med mye trening

Vakkert med vinter, men nå er det på tide å si takk til Kong Vinter for denne gang:)

Jeg legger bak meg en påske med forholdsvis mange treningstimer, 17.5 for å være nøyaktig, men det er likevel en kropp som ikke er helt som den skal. Jeg har nemlig fått besøk av min gamle følgesvenn Mr. Prolaps. Ryggen krangler altså igjen, og det har vært en treningspåske for halv maskin. Jeg har kun fått gjennomført rolige og moderate økter, og altså ingen skikkelige hardøkter. Det er selvsagt ingen krise på det nåværende tidspunkt,  men ryggen bør finne seg “sjæl” relativt raskt dersom dette ikke skal få negative konsekvenser i Venezia, som nå bare er 7 uker unna!



Litt nedoverski rakk vi også:)

Fly og hotell i Venezia(Mestre) er bestilt, og hele familien gleder seg til å reise til vårt andre hjemland igjen. Målet for konkurransen er soleklart; sub 10 timer! Det knyttes litt usikkerhet til hvor rask løypa er, men i følge arrangøren er den rask. Løpsdelen er dog proppfull av svinger, noe som vel ikke kjennetegner en utpreget rask maratonløype?




Klart for ny paleochallenge
I morgen braker det løs med en ny 30 dagers paleochallenge, hvor vi igjen vil være ekstremt nøye med hva vi spiser de neste 30 dagene. Men i alle dager! Er ikke jeg nøye nok som det er? Joda, men nå i påsken har vi vært bittelitt sløvere, og blant annet spist diverse retter på kafe og restaurant, uten å vite hva maten inneholdt. Ikke at det er noen krise, men nå er det uansett klart for nye 30 dager hvor absolutt at som fortæres skal være 100% paleo! Jeg gleder meg til å ta fatt!

Kanskje blir ryggen helt bra av det også?

Utsnitt av døra på vakre Uvdal Stavkirke.

Formen ødelagt?

Blir formen ødelagt av et lite avbrekk?
Etter å ha vært på tur til de italienske alper, og trent litt mindre/dårligere enn normalt i noen dager, og i tillegg hatt en lett forkjølelse i etterkant, følte jeg meg med ett litt på etterskudd rent formmessig. Er det virkelig sånn at en uke med dårlig trening og litt mindre sunn livsstil tar knekken på formen? Tja.. jeg følte det sånn akkurat da, men allerede nå, bare en uke senere går det jo helt fint på trening igjen.

Forrige uke klokket jeg 11 timer, på tross av to sykedager, og det må jo sies og være mer enn godkjent for en tilårskommen mosjonist. Formen virker å være sånn nogenlunde sånn som den bør være, med 9 uker til årets første store mål, Challenge Venice.

Det ville selvsagt vært bedre å bygge form hele tiden!
Det er klart det ville vært bedre om treningen hadde gått på skinner hele tiden, men jeg er jo tross alt mosjonist, og ikke heltids triathlet. Noen prosent svakere enn jeg kunne vært er jeg nok, men jeg er likevel på hugget, og klar for en heidundranes treningspåske!

Nu kør vi!

Back on track!


Etter et par uker med litt mindre trening og en småtung kropp, går alt nå så meget bedre. Litt mye jobb i forrige uke kombinert med en omvendt helsetur til de Italienske alper gjorde sitt til at formkurven pekte bittelitt nedover. Det gjorde selvsagt ikke saken noe bedre at jeg pådro meg en forkjølelse i forbindelse med heisaturen til Courmayeur i Italia. Dette førte til at jeg måtte ta det med ro i ytterligere to dager denne uka. Hyggelig lag og flotte nedoverskibakker var det, men trening hadde ikke veldig høyt fokus. Det skal riktig nok nevnes at jeg løp en liten tur før frokost den første morgenen!

I går og i dag har vært to svært gode treningsdager, og jeg har følt meg i helt grei form. Morgendagen bør også brukes til å sette noen timer i banken, så bikker jeg nok 10 timer i det som må betegnes som en noe skadeskutt treningsuke.

Påsken skal brukes til å sanke timer på sykkel, løping og på ski, så er jeg nok akkurat i rute til Challenge Venice som nå bare er 9 uker unna! Herre min hatt! 9 uker bare! Da er det bare en ting å gjøre; Trene for livet!

Den store fiberbløffen






Har du hørt om det fiberrike kornet?
Ja, det har vi vel alle. Korn og kornprodukter er, som alle  vet, vår viktigste kilde til kostfiber. Kostfiber er karbohydrater som ikke blir fordøyd i tynntarmen, såkalte ufordøyelige polysakkarider.  Men er det virkelig sant at korn er en så fantastisk god kilde til dette karbohydratet?

La oss ta en titt på hvor mye kostfiber korn inneholder. Havregryn inneholder 9% kostfiber, og sammalt hvete 10%. Bygg inneholder faktisk så mye som 17%. Ser vi på alternativ til korn, så har vi kokosmel, som inneholder så mye som 40% kostfiber. Mandelmel 13%, linfrø 27%, gresskarkjerner 17% og loppefrøskall så mye som 85% kostfiber. Er det da grunnlag for å hevde at korn nærmest er den eneste og beste kilden til fiber? Selvsagt ikke! Korn er faktisk ikke en spesielt god kilde til fiber, men det er av en eller annen grunn blitt en sannhet i samfunnet. Kan jo begynne å lure på hvor den sannheten egentlig kommer fra? Kan det være at det ikke helt objektive Brødfakta har har hatt en finger med i spillet? Hvem husker ikke kampanjen fra 70-og 80-tallet med slagordet spis mer brød! 6-8 skiver hver dag! Dette var vel også muligens opphavet til Harald Heide Steens ikke ukjente Supperåd. Med Slagordet suppe i sentrum. Spis mer suppe!

Ikke kilden, men mengden som er bra
Grunnen til at korn er genierklært i forhold til kostfiber er nok heller at vi her til lands spiser veldig mye grove kornprodukter. Dette fører igjen til at vi får i oss mye av kostfiberet vårt gjennom korn. Dette er ikke ensbetydende med at det nødvendigvis er den absolutt beste kilden.

Ja, vi får i oss mye fiber av korn, men vi trenger absolutt ikke gjøre det! Det er lett som en plett å få i seg mer enn nok fiber gjennom matvarer som ikke inneholder korn!



Nå går alt så mye verre






Blytung kropp med pollenspredning i gang
Fra å ha følt meg i knallform i forrige helgs Halvbirk, er jeg nå fullstendig på felgen, sannsynligvis grunnet kraftig pollespredning i det nydelige vårværet. I morgen ettermiddag er det(heldigvis) meldt regn, og jeg vil få svar på om det er pollen som plager meg, eller om jeg rett og slett har fått et anfall av ME. Treningen har nærmest gått på skinner i hele høst/vinter, og optimismen har vært til å ta å føle på! Nå er plutselig ikke kropp og form til å kjenne igjen, og på morgenjoggen i dag var det så vidt jeg orket å jogge 5 km. Årets første sykkeltur ute på Reactoen i ettermiddag var heldigvis litt bedre, og forhåpentligvis går det seg til etter et par dager…

Med tre måneder til sesongens hovedmål vil det være lettere krise om formen går rett i dass, og jeg ikke orker å trene! I morgen kveld er det trening i Svømmeklubben, og inne i svømmehallen vil jeg tro det er lite pollen, og jeg har mulighet til å dra på litt og få meg en god økt.

Det blir viktig å trene med den formen jeg har, uansett hvor skrall jeg føler meg. Mottoet alt hjelper må nå brukes for alt det er verdt! Så lenge det er pollen som plager meg så er det i alle fall ikke skadelig å trene selv om jeg føler for å hvile. Det er jo tross alt ikke overtrening det er snakk om.

Jeg gyver på med friskt mot allerede i dag:)



« Older posts