Da jeg stod opp på lørdag morgen for å gjøre meg klar til Romerike 6-timers var det til et ufyselig vær. 3 grader, regn og blåst var vel stremgt tatt ikke akkurat det jeg hadde håpet på.. Ikke desto mindre er det jo gjerne sånn at når man først kommer i gang med å løpe, så betyr ikke været allverden. Ved ankomst Jessheim Stadion hadde vinden økt på, og det lå an til en super dag i den 600meter lange runde på Stadion.
Usikkerheten var stor før start
På tross av stor usikkerhet rundt egen form følte jeg meg fin på start, lett trippende i Fivefinger Bikila. Merkelig nok så jeg ingen andre i tilsvarende fottøy… Planen var, som nevnt, å løpe med de skoene de første to timene, for deretter og bytte til Nike Free. Som tenkt så gjort. Hadde en tanke om å åpne veldig forsiktig, faktisk saktere enn en time på mila. Det klarte jeg selvsagt ikke. Lå vel rundt 5.30 på km første 5, før jeg mistet litt hode og la meg på ca 4,45 fart. Det skal være usagt om åpningsfarten var avgjørende for utfallet av konkurransen, men det hadde nok ikke skadet og åpne litt roligere…
Her sees undertegnede helt i høyre billedkant. (bilde stjålet fra kondis.no)
Halvmaraton ble passert på 1,47, og når maratonpersen min er 3,33 kan vi vel slå fast at det gikk litt fort for å holde det gående i 6 timer!
OK bein i 2 timer
De to timene jeg løp med Fivefingers var beina helt OK, og jeg tilbakela 23 km før skobytte ble gjennomført. Jeg hadde ikke løpt mer enn hundre meter med Nike Free før min gamle venn chondromalacia patella tok affære i høyre kne. Jeg vet jo at det ofte kommer og går litt smerter under lange løp, og prøvde å holde koken. Det skulle imidlertid vise seg å bare bli verre, og etter 33km var det over og ut for Eivinds utradebut! Man blir ikke ultraløper sånn helt uten videre…
Moralen er: Barbeint eller tilnærmet barbeint er den nye vinen…
Herlig avslappet arrangement
Selve arrangementet var upåklagelig og av det hyggelige slaget. Her var alle rolige og fine før under og etter løpet. Arrangøren Romerike Ultraløperklubb var maks uheldige med været, og det hadde uten tvil gjort seg med en Heming Leira bak mikrofonene, men dette var så gøy at jeg kommer garantert tilbake neste år. Da med godt nok trente bein til å løpe hele enten barbeint eller med Fivefingers.
Jeg er bitt av ultraløp-basillen!
Nok et bilde fra kondis.no. Etter ansiktsuttrykket å dømme er det mye som tyder på at det går mot slutten for min del her…
Her er økta på Strava:
