Takk!

Takk for praktfulle forhold i fjellet!

2017 er historie, og jeg har utrolig mye å være takknemlig for. Året har vært spekket med både oppturer og nedturer, og de få nedturene har som regel endt med noe positivt de også!

Idrettslig har ikke 2017 vært mye å skryte av, i og med at jeg kun stilte til start på to av fire planlagte triatlon. I Haugesund gikk det dog ganske bra, og det ble pers på Ironman 70.3. Det gikk også brukbart i Uvdal Tri, på tross av hanglende form. Takk for triatlonsesongen!

Jeg har mye annet å takke for også:

  • Takk til AFPT for PT utdannelse!
  • Takk til ATS for PT-jobb som gjorde at jeg fikk fullføre utdannelsen!
  • Takk ti HG Media for ny jobb (som nå er et tilbakelagt kapittel)!
  • Takk for min fantastiske famile som nå har blitt komplett med Alaska Huskyen Nova!
  • Takk til familien som har latt meg gjøre alt og har vært mine beste venner!
  • Takk for ny jobb i Konsis Grafisk som jeg begynner i 2. januar!
  • Takk for at jeg får lov til å trene som en villmann!
  • Takk for at jeg har en kropp som ikke bare tåler, men liker mye trening!

Det er så uendelig mye mer i det daglige som jeg har litt for lett for å ta for gitt, men som jeg har all grunn til å være takknemlig for!

Tusen takk 2017 og velkommen 2018!

PS: Årets siste uke klokket jeg småpene 18 timer trening! Det er det lenge siden sist jeg gjorde….
Håper bare ikke jeg har dratt det litt for langt….:)

 

Juletrening

Endelig litt fri, og med det tid og overskudd til både trening og familieliv:) Etter en tildels bra desember hva trening angår, har vi satt kursen for Uvdal og jule og nyttårsfeiring i fjellet. Planen er å levere lange og gode treningsøkter i kombinasjon med skikjøring og lek med familien. Altså en tipp topp juleferie!

Det går sakte, men sikkert mot sesongstart langrenn, med Budor-rennet bare to uker unna. Formen er selvsagt ikke så god som den burde, men da er jo alt som det pleier å være:) Høstens trening har vært bortimot fraværende, men siste måned har altså vært bra. Så gjenstår det å se om en drøy måned med skippertakstrening er nok til å hevde seg på Budor. Sannsynligvis er det ikke det, men jeg stiller uansett på strek med friskt mot og ambisjoner om en hard åpning!

Usikkerhetsmomentet er om jeg skal gå på blanke ski, eller feige ut å smøre ski. Planen er blanke ski, men endelig avgjørelse tas når jeg ser hvordan føret er på konkurransedagen.

Nå skal det trenes og koses i fjellet:)

Hverdagstrening med hund


Skaff deg hund – kom i form!

Etter at vi fikk vår kjære Nova, har det blitt enda enklere å få til en liten joggetur før jobb. Hunden må jo ut, og da er det jo like greit å iføre seg treningstøy og jogge noen få km. Det blir stort sett bare 3-4km, men det er en fantastisk flott start på dagen! Morgenjogg kan absolutt anbefales! Det er jo ikke nødvendig å ha hund så klart, men har man hund, må man ut uansett vær – Perfekt!

Skulle alt skjære seg, og kveldsøkta utgå, så har jeg alltid en liten joggetur fra morgenen under vesten. Dette er helt i tråd med prinsippet om at alt hjelper:)

Moro med triathlon!


Ironman 70.3 Haugesund er historie, og jeg rakk heldigvis å få med meg denne siste gangen det ble arrangert. Det skal arrangeres Ironman i Haugesund neste år også, men da som fulldistanse. Det går etter all sannsynlighet uten meg på start, men man vet aldri…

Treningen har ikke gått direkte på skinner denne våren, og det var knyttet en viss spenning til egen form inn mot konkurransen. På tross av lett skrantende treningsgrunnlag siste måneden, følte jeg meg bedre på trening uka før start, og jeg var, som alltid, nøktern optimist!

Som vanlig dro Team Karfjell i samlet tropp mot Haugesund, og det skulle vise seg å være litt av en biltur over Haukelifjell! Hvem kunne ant i disse google maps-tider, at det skulle ta bortimot 8 timer?  For å gjøre en lang historie kort; vi reiser neppe med bil tur-retur Haugesund fra Asker fredag-søndag igjen….

Søndag morgen var det endelig “raceday”, og været var alt annet enn bra! Da er det jammen godt å ha den meget dyktige Ironman-speakeren, som skaper en nærmest magisk stemning på start. Stemningen på en Ironman-start er rett og slett helt fantastisk! i 12 grader, pøsregn og vind begynte jeg faktisk å glede meg vilt til start!

Plutselig var vi igang med svømmingen. Jeg følte at jeg svømte bra, og ble litt skuffa da jeg kom opp og så på klokka. 35 minutter var litt tregere enn jeg hadde håpet på, men helt greit.


Ut på sykkel var det tungt fra første tråkk, og regn og vind gjorde det ikke noe lettere. Slet med tanker om å bryte mot slutten av syklingen, men kom meg gjennom med drøye 34 km/t i snitt. Når alt kommer til alt  må jeg vøre fornøyd med det. Jeg er rett og slett ikke bedre.

Løpingen derimot skulle bli en brukbar opplevelse, på tross av at jeg hadde krampetendenser i starten. Det gikk  bra helt til det var igjen 3 km. Da var det tomt, men kom meg inn på 1.39 på halvmaraton, og 5.02 totalt. Noe som tross alt er pers på 70.3 Det holdt til en 17. plass i klassen, og 170. totalt. Det er faktisk akkurat så god eller dårlig jeg er:)

Formen rett til værs


Kjære dagbok!
I dag her jeg vært i så fin  aktivitet at jeg velger å kalle det tilløp til trening! Det hele startet med 1000 meter svømming i det som Ella(4 år) ynder å kalle fryskaldt vann. Det er også en voldsom strøm i Drammensfjorden, og da jeg etter noen meters crawl valgte å svømme litt bryst for å la hodet venne seg ti kulda, oppdaget jeg at jeg ikke bare sto stille, men faktisk svømte baklengs! Farten var med andre ord ikke mye på skryte av, men jeg følte at jeg svømte OK.

Økt nummer to foregikk med løpesko på beina, og ble målt til ganske nøyaktig 8 km. I dag følte jeg til og med at jeg kunne løpt lenger! Det er altså en voldsom progresjon fra i går….

Tredje økt fant sted i treningsrommet på Holmsbu Spa, og var følelig en styrkeøkt. Ikke alt for mye å ta bølgen av akkurat den økta, men bein og rygg fikk beveget seg litt i ca 30 minutter.

Til slutt rakk jeg å opptre som PT Karfjell i det jeg coachet Pia og Kalle i Team Karfjells bootcamp på brygga.
De synes det var knallhardt, men gøy!

Oppsummert blir det tre økter, men ikke mer en ca to timer totalt. Det er uansett mer enn i går, og kroppen føles også litt bedre.

Apropos progresjon; Det er den ene tingen jeg merker alderen på. Jeg både løper og sykler like raskt som for 10 år siden, og svømmingen er av naturlige årsaker bedre. Det som ikke er like bra er opptreningstiden etter sykdom, skade eller for lang ferie. Det som tok 1-2 uker da jeg var “ung”, tar minst 4 uker nå. Moralen er altså: Hold eg frisk og ikke vær sløv i ferien!

I morgen tar jeg jaggu en sykkeltur når vi er hjemme:)

« Older posts